Villfiskindustriens ringvirkninger i Norge

Villfiskindustrien er en viktig drivkraft for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og skaper også betydelige ringvirkninger i andre deler av næringslivet gjennom kjøp av varer og tjenester hos sine leverandører, deres leverandørers innkjøp, og så videre. Dette skriver Nofima i rapporten Villfiskindustriens ringvirkninger 2023 som ble publisert fredag 27. desember. 

I 2023 ble det landet 2,5 millioner tonn fisk i Norge, med en førstehåndsverdi på 34,5 milliarder kroner. Dette volumet er på nivå med de to foregående årene, men representerer en betydelig verdiøkning siden 2021, da førstehåndsverdien var 27 milliarder kroner. Økningen i verdi kan tilskrives høyere priser for viktige fiskeslag som torsk og makrell, samt en svekket norsk krone.

En mangfoldig industri

Den norske fiskeindustrien er preget av et bredt spekter av aktiviteter og en variert kombinasjon av både råstoff og ferdige produkter. I rapporten er villfiskindustrien delt inn i følgende bransjer basert på hva de produserer: Mel og olje, Filet hvitfisk, Klippfisk, Annen konvensjonell, Pelagisk konsum, Skalldyr og Annen videreforedling (se tabell 1 under).

I 2023 besto villfiskindustrien av 291 bedrifter som produserer sjømat, samt rundt 40 bedrifter som produserer mel og olje (både fra villfisk og laks). Antallet bedrifter har holdt seg relativt stabilt det siste tiåret, etter en betydelig reduksjon i de to foregående tiårene. 



Av 35 bedrifter som produserte pelagisk fisk for konsum, var det 21 bedrifter som i all hovedsak drev med pelagisk fisk alene. Og av de 9 800 sysselsatte i villfiskindustrien, er Annen konvensjonell industri størst med 2 850 sysselsatte, fulgt av Pelagisk konsumindustri med 2 100 sysselsatte. 

Verdivekst i pelagisk sektor

Både pelagiske fiskerier og bunnfiskerier har opplevd verdivekst i landingene de siste 20 årene. For pelagiske fiskerier har fangstvolumet vært lavere de senere årene sammenlignet med rundt årtusenskiftet, da det var store fangster av kolmule og sild tidlig på 2000-tallet. For pelagiske arter har likevel verdien per kilo økt betydelig, spesielt for makrell som har bidratt til en stor samlet verdivekst.

Hovedfunn om pelagisk fiskeri: 

• I 2023 ble det landet pelagisk fisk for 13 milliarder kroner, hvorav makrell utgjorde 5,8 milliarder og sild 5,1 milliarder. 
  
  
• Kolmule økte fra 345 millioner kroner i 2022 til nærmere 1,3 milliarder i 2023.
  
  
• Mer råstoff går til konsumprodukter fremfor mel- og oljeproduksjon. I 2004 gikk 44 % til konsum og 56 % til mel- og oljeproduksjon, mens i 2023 gikk 59 % til konsum og 41 % til mel- og oljeproduksjon.
  
  
• Eksporten av fryst makrellfilet gikk ned fra 2022 til 2023, fra rundt 24.000 til 28.000 tonn, mens eksporten av fryst sildefilet økte fra 281 til 301 tusen tonn.
  
  
• Bearbeidingsgraden har økt, med større innslag av filetproduksjon.
  
  
• I 2023 ble det landet 1,4 millioner tonn av pelagiske arter og 834 000 tonn av hvitfisk/bunnfisk og krabbe. Dette tilsvarer en 8 % reduksjon i hvitfisk/bunnfisk og en liten økning i pelagisk.

Sju fylker står for 95 prosent av verdiskapingen 

Møre og Romsdal står øverst på listen over fylkene med størst verdiskaping i Norge, med sin andel på 2,3 milliarder kroner. Nordland kommer på andre plass med 1,3 milliarder og Vestland på tredje med 900 millioner. Mer enn 95 prosent av verdiskapingen skjer altså i sju fylker, og i disse sju finner vi også rundt 70 prosent av ringvirkningene. 

 For mer informasjon om rapporten, les denne saken på Nofima sin nettside.