Styreleders tale 2025

Årsmøteutsendinger, statssekretær (stortingsrepresentanter) og kjære gjester,

Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til Sildelagets årsmøte her på ærverdige Hotel Bristol i Oslo, det 98 årsmøtet i rekken.

Som en kuriositet kan jeg nevne at hotellet her ble ferdig 1. juni 1920, det er altså over 100 år gammelt. Det var det første hotellet med varmt og kaldt vann på rommene og det var datidens dyreste med en prislapp på 4 millioner kroner, rundt regnet 96 millioner i 2024 kroner.

Vi er selvfølgelig ikke samlet her for å snakke om hoteller. Men akkurat som Sildelaget, så er dette hotellet et bevis på at gamle institusjoner bare blir mer verdifulle med årene så sant de selv, næringen rundt de og folkene bak de utvikler seg.

Sildelaget er også snart 100 år og har vært sentral bak mye av det som pelagisk næring er i dag.  Laget, og dere her i salen som styrer det, har i oppdrag å gjøre Sildelaget like relevant i mange år fremover. Med et aktivt Sildelag vil norsk pelagisk fiskerinæring vokse videre i årene som kommer…og det i en stadig mer turbulent verden som vi er avhengig av på mange måter, spesielt i den internasjonale handelen vår med fisk men også med gode kvote- og soneavtaler.

Vi har vært gjennom et spennende år i Sildelaget, ja i hele næringen. Da vi møttes i Bergen i fjor, så var det søkelys på vedtekter for å få både kjønnsbalanse  og eksterne medlemmer inn i styret i Sildelaget. At det er på plass, er jeg meget glad for.  Det tok et par møter, men før året var omme så hadde Sildelaget, som første salgslag, alt det som kvotemeldingen og et samlet Storting ønsket fra et salgslag. Det gleder meg også at de eksterne styremedlemmene har bidratt mye til arbeidet styret gjør. Det har vært gode diskusjoner og det er alltid flott å ha flere synspunkter før vi tar beslutninger som gjelder både de på sjø og på land. Det er mange som skal takkes for en krevende, men utmerket jobb med alle vedtektsendringer og valg. Alt dette styrker den viktige legitimiteten til salgslagene.

Som ny styreleder har det vært kjekt å være med på denne reisen i året som har gått, bidratt med min erfaring og peke litt retning. Mitt hovedmål er at det er resultatene som teller. Det mener jeg de gjør og nå er Sildelaget rustet for både de årene som kommer frem til 100 års jubileet i 2027 og ikke minst til alle de viktige årene som kommer etterpå.

Det er nasjonalt valg til høsten og som i de siste valgårene  så holder vi årsmøtet her i Oslo når det skjer. Det er viktig å vise, også her i hovedstaden,  hva vi gjør, hvem vi i næringen er , og ikke mist verdiskapningen som pelagisk fiskerinæring står for.  Det blir spennende å høre fra statssekretæren om hva hun og hennes parti har som politiske mål og ønsker  innen fiskeri og vi håper andre partier tar turen innom årsmøtet bare et trålhal fra Stortinget. De er hvert fall alle inviterte.

Partiprogrammene fra de forskjellige partiene er stort sett på plass og jeg regner med de fleste her i salen har lest de inngående når det gjelder fiskeripolitikk..  Det er nok internasjonal sikkerhet- handel og økonomipolitikk som er politikernes fokus i disse urolige tider internasjonalt. Vi forstår dette, men de må ikke glemme eller vise usikkerhet rundt våre viktige næringer her hjemme. Vi skal også drive med det vi kan best. Da må politikerne jobbe tett på våre primærnæringer som fiskeri. Disse næringene er motorene bak mye av det vi driver med her i landet, ikke minst verdiskapning, sysselsetting og samfunnsbygging.

Men før jeg går videre, vil jeg også i år minne alle på at fiskeryrket er farlig. Tradisjonen tro vil vi hedre alle de i næringen vår som har gått bort siden sist årsmøte, både på havet og av naturlige årsaker. Ingen nevnt og ingen glemt. Så jeg ber dere om at vi reiser oss og tar et minutt stillhet til minne om dem.

Tusen takk!

Det er gledelig at  2024 ble enda et rekordår for omsetningen gjennom Sildelaget på nesten 15 milliarder. Så langt i 2025 ser det også lyst ut. Sildelaget har nettopp passert 4 milliardær i omsetning med nesten 100 000 tonn mindre fisk totalt enn på samme tid i fjor. . Prisoppgang på kolmule, makrell og sild har oppveid bortfallet av et helt loddefiske fra i fjor på rundt 666 millioner kroner og vi ligger nå rundt 200 millioner over fjorårets fiskeri. Det er altså et sug i markedet etter norsk fisk og det skal vi både være stolt og glad over.

Men det er mye fisk og store verdier som enda skal opp av sjøen og det er usikkerhet i mange deler av næringen. Da er det viktig at vi alle forstår hverandres utfordringer , både på land og sjø-siden. Vi må ikke forrykke et av leddene for det er i felleskap vi fiskerne, kjøperne og myndigheter løser utfordringer og vokser denne næringen. Særlig i den urolige verden vi nå ser for oss.

For det er vel ingen her i salen som ikke opplever at verden både føles og er en  mer urolig plass. Den nære krigen i Ukraina er inne i sitt fjerde år, det er kriger i Midt-Østen og det er mennesker på flukt fra både kriger og andre kriser i mange land. Det var sagt i en presentasjon fra Cevita tidligere i år at over 72 % av jordens befolkning lever i autokratier. De bor altså i land der de ikke får være med å bestemme sin egen utvikling , de får  ikke ta sine egne valg eller påvirke sin egen fremtid slik vi kan. Det må vi alltid ha med oss når vi ser hvordan vi utøver demokrati her hjemme. Vi er blant de heldige som så langt har levd trygt og godt, med nasjonal sikkerhet og politisk og økonomisk stabilitet. Det vil vi gjerne fortsette med og det krever stor innsats fra alle.

Siden innsettingen av Trump i januar har Norge også blitt revet med av de globale forandringene innen handel og tariff som USA har satt i gang og som hele verden nå må forholde seg til. Forandringene er både politiske og økonomiske og de vil kunne ha store konsekvenser i vår handel med fisk. Og det kan selvsagt spille inn på omsetningen i førstehåndsleddet . Som jeg har nevnt så er sikkerhetspolitikken nå fremst i køen. Både den og det handelsøkonomiske som skjer vil kanskje påvirke oss fiskere mer enn vi aner nå. Derfor er det viktig at alle i næringen spiller på lag, deler informasjon og gjør de rette grepene for næringen som en helhet.

Hva skal vi da forvente av myndighetene fremover?  I den rolige verden så var det stabile rammebetingelser som stadig ble nevnt. Fikk næringen det så kunne den ordne opp i mye annet selv, med godt samarbeid fra alle parter.

Men i disse tider må vi forvente mer fra myndighetene. Det er  krevende for et forholdsvis lite land som Norge, som er så avhengig av åpne kanaler og markeder, å navigere mellom stormakter, handelsblokker og fiskemarkeder som stadig forandrer seg for å optimalisere egne fortrinn. Da kan Norge fort bli en kasteball som må gjøre avtaler som kan bli dårligere enn de vi har nå.

Som sagt så forstår vi  at nasjonal og internasjonal sikkerhet er blitt alfa og omega i politikken, det påvirker alle næringer i Norge, Men det er i slike tider som vi er inne i nå som krever kalde, beregnede hoder i departementene og i politisk ledelse, også etter valget. Hoder som kan tenke mange tanker samtidig, som kan korrekt forstå Norges styrker og svakheter og som kan gjøre gode avtaler utfra de. Vi er et lite land befolkningsmessig, men vi har viktige naturresurser, spesielt maten fra havet, som ALLTID vil ha en verdi for mennesker i mange land.

Vi må søke felleskap og gode løsninger, men ikke være redd for å heve stemmen der det trenges. Hvis alle kun skal kjempe for sin nisje så er det ikke til vår fordel.

Derfor er det avgjørende at våre politikere i vår næring gjør en stor innsats for å forstå næringen, se utfordringene og sammen med næringen finne de løsningene som kan stå seg gjennom disse urolige tider og inn i det som forhåpentligvis blir en tilbakegang til mer normale tider. Vi ser frem til å høre mer om dette i innleggene til Christian Chramer fra Sjømatådet og Sigbjørn Aanes fra First House

Hva med markedet der ute?

Det er som sagt viktig at myndighetene jobber sammen med oss fiskere i utviklingen av næringen. Department og direktorat må fortsette jobben med å lage gode reguleringer som gjøre at vi kan høste både effektivt, bærekraftig og der alle flåtegrupper får optimalisere driften sin.  Da skal vi fiskere greie å levere den fangsten vi får. Men jobben stopper ikke på kaikanten. Fisken vår skal rundt om i hele verden, der må den komme uten mye komplikasjoner som toll og tariffer eller andre handelshindringer. Proteksjonisme fester grepet rundt oss og det er absolutt ikke til vår fordel. Det er mange i Norge som må bære konsekvensene når det er uroligheter rundt høsting, avtaler, forhandlinger , markedsadgang og økonomen i alt dette.
Ja, vi fiskere har tjent gode penger i noen år, vi skal stå bra rustet for dårlige tider, men det kreves en solid sammensveist innsats fra oss alle fremover. Vi er heller ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det er mange ledd i hele sjømatnæringen som allerede er sterkt påvirket av det som skjer rundt oss.  

Så litt om forskningen

Det er ingen tvil om at alle i næringen vil at vi skal vite mest mulig om de bestandene som er i våre farvann og hvordan vi best kan utnytte dem. I morgen skal vi høre fra Espen Johnsen fra HI. Han skal si noe om alle bestandene våre, særlig NVG og tobis. I tillegg skal han holde et innlegg om det som skjer totalt i havområdene våre. Og da tenker jeg ikke så mye på vindkraft, olje, seismikk eller mineralutvikling i denne omgang. Espen skal si noe om det totale økosystemet . Det er mange predatorer som er på jakt  etter fisk der ut, jeg kan nevne sel, hval og størje som vi alle ser mer av.  Dette er arter som også vokser som totale bestander. Tallene vi får høre om hva de spiser er formidable og skremmende. Vi må insisterer på at forskerne våre får de MIDLENE de trenger til å passe på at alle disse predatorene ikke ødelegger våre muligheter til å høste mat til verdens befolkning.

Vi forstår alle den motviljen mot hvalfangst og selfangst  som er der, men dette er en politisk sak som kommer til å treffe oss med mer og mer tyngde fremover, kanskje spesielt når flere fiskebestander har en nedadgående kurve. Den totale bærekraften og høstingen av alle arter, inkludert sjøpattedyr, må ha stort fokus. Her kan jeg bare oppfordre oss alle til å spille HI gode, ta i bruk ny teknologi og jobbe sammen. Jeg mener HI kan fremdeles lære og hente mye informasjon fra det fiskerne ser og fanger ute i havet.

Vi får forhåpentligvis en voksende sildebestands som blir veldig viktig nå som makrell, nordsjøsild og kolmule går nedover og vi har utfordringer med tobis og øyepål . Konkurransen om råstoffet fra de andre kyststatene er stor, og alle kjemper naturligvis for sine rettigheter.  Men vi ser at det kommer møteplasser for næringen internasjonalt. Sildelaget selv tok initiativ til et møte i Barcelona for å snakke sammen,  Vi er ingen tjent med at bestandene blir så utnyttet at fisket vi bedriver ikke er bærekraftig. De fleste landene er enige om dette i prinsippet, det gjelder bare å bli enige om gode, langsiktige og forpliktende avtaler.

Og så er det et spørsmål om økonomi bak forskningen. Vi hørte fra Direktøren på HI på Fiskebåt sitt årsmøte tidligere i år at han ikke ville ha mer midler fra fiskerne, de skulle greie seg med de budsjettene de har. Det er en fin tanke og da må vi bare oppfordre de fra myndighetene som er her til å åpne pengesekken for mer forskning.  Vi fikk et positivt signal i revidert budsjett fra ministeren, men er det nok? Vi kan ikke ha det på oss at en av de store kyststatene i Nordøst-Atlanteren  overfisker….eller underfisker en bestand fordi vi ikke forsket godt nok på den. Til det er det for store verdier…og viktig sjømat ….i spill.

Når det går nedover med bestandene kan vi også få unødvendige  gnisninger i næringen. Vi merker det i faglagene og selvsagt i salgslagene når det som har virket bra for alle nå ikke ser så lyst ut for enkelte grupper. Vi har tradisjoner for å alltid ha vært langsiktige i denne næringen, bygget stein på stein. Det er fort gjort å ødelegge denne grunnmuren vi har bygget dette på, men det må vi absolutt ikke la skje. For mye makt i en leir er sjelden bra, vi ser hva som skjer i USA der hele demokratiet er satt i spill.  

Det er dumt med de rykningene vi ser på faglagsiden. Vi er , som alltid, best sammen, uansett hvor viktig hver enkeltsak kan se ut som. Det gjelder for oss som for alle andre. Dess mer fornuftige og løsningsorienterte vi er, dess mer hører myndighetene på oss. For det er det myndigheter gjør, de hører på det som er sagt rundt dem. Det er ikke norske politikere i felleskap som vet mest om denne næringen. Det er det vi som gjør. Men da må det vi bestemmer oss for ha legitimiteten fordi det kommer fra omforente,  felles løsninger

Det er i tider som dette det er viktig å puste med magen og skynde seg sakte. Når næringen har mast på myndighetene i årevis om langsiktighet og bærekraft så er det viktig at vi selv utøver det når ting ser litt utfordrende  ut i fremover.

Det kan se ut som om vindkraft til havs har fått seg et skudd for baugen de siste dagene og det blir spennende å følge med utviklingen av regjeringens planer  for Sørlige Nordsjø 2 og Tampen prosjektene fremover. Men AS Norge trenger mer energi, så det er nok ikke det siste vi har hørt fra den kanten og det er viktig av vi følger godt med fra vår side. Fiskerinæringen skal alltid være åpen for at havet kan brukes av andre næringer, men vi må passe på og ikke minst kreve at vi  får vår plass rundt bordet  i den videre utviklingen av både havvind og andre næringer som vil inn i havområdene våre. Her må vi være både våkne og samkjørte

Og så er det mye godt å si om organisasjoner som WWF, MSC og andre.  Men det er ikke de som skal styre fiskeripolitikken til Norge, De skal bli hørt, selvsagt, men fiskeriene til Norge må være basert på de beste rådene forskerne kan gi og det myndighetene bestemmer

Senere i dag skal vi også få høre mer om den strategiske veien videre for Sildelaget. Første del av strategien  var altså å få eksterne i styret, rett kjønnssammensetning og , ikke minst, at Sildelaget jobber for hele næringen Det er det beste for hele den pelagiske verdikjedene som skal være fremst i våre gjøremål, ikke bare en gruppe. Det har nok alltid vært sånn, samarbeidet med kjøperne fungere godt på kaikanten der vi snakker om at opp til 1,5 millioner tonn fisk kommer inn hvert år.( og de fleste landinger går som oftest helt bra.) Jeg er utrulig stolt av kjøperkorpset her i Norge. De, sammen med de som er ute på havet, jobber både dag og natt året gjennom for å få høy kvalitetsfisk på land og ut til kundene.

Jeg ser frem til å jobbe mer i denne spennende næringen. Det har vært mange kriser og krisetider opp gjennom årene, men vi har stått gjennom de alle. Så vil jeg igjen anerkjenne at vi har noen fine ungdomskandidater i salen også i år og jeg oppfordrer alle til å se etter de og snakke med dem. Det er de som engang skal ta over.

Så herfra er beskjeden til slutt . Stå sammen, snakk sammen, vær gjerne ydmyk , men tydelig.

Da kommer vi som oftest fortest, og best, frem til målet. Nemlig en fiskerinæring som vokser og utvikler seg, også på lag med Sildelaget.

Til slutt vil jeg takke Sildelaget sine samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid i 2024. kjøperkorpset, myndigheter, organisasjoner og andre. Jeg vil rette en stor takk til styret, de ansatte i administrasjonen i Sildelaget, og selvfølgelig til dere som er utsendinger.

Til slutt ønsker jeg  alle et riktig godt årsmøte. Med disse ordene erklærer jeg det 13. ordinære årsmøtet i Norges Sildesalgslag og det 98. siden salgslaget ble grunnlagt, for åpnet.

Tusen takk.