Styreleder sin tale

Tale – Årsmøte 2024 – Lars Ove Stenevik, Styreleder Norges Sildesalgslag
Årsmøteutsendinger, statssekretær, stortingsrepresentanter og andre møtedeltakere

Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til Sildelagets årsmøte her i Bergen, det 97. i rekken, og vi er bare et steinkast unna hovedkontoret vårt her på Bryggen. Stordelen av makten til Sildelaget er det likevel dere i salen som står for – dere utsendinger som nå i 2024 sitter her i salen fra hele kysten og fra alle gruppene, store og små. Det er på Årsmøtet de viktige beslutningene for framtiden blir tatt.

At dette er det 97. årsmøtet betyr selvfølgelig at Sildelaget nærmer seg 100 år som salgsorganisasjon med ansvar for omsetning av pelagisk fisk. Og laget er viktigere enn noensinne, selv med de endringene som har vært og som vil komme. Bryggen her i Bergen, slik som Sildelaget, har en lang historie. Her har fisk blitt omsatt, prosessert, spist og eksportert i mange hundre år. Fisk har skapt store verdier for hele Norge, og det ønsker vi å fortsette med.

Akkurat nå i 2024, er det vi i denne forsamlingen og andre aktive i denne viktige fiskerinæringen, som har hendene på roret. Det er vi som skal sette kursen for de som kommer etter oss. Det er et stort ansvar for mange å styre norsk fiskeripolitikk, også for oss i Sildelaget. Det er ikke noe vi skal ta lett på, og det er derfor dette er et viktig møte, også i år. Det vi gjør her disse to dagene forplikter. Det forplikter økonomisk, politisk og samfunnsmessig. Vi må sette en stø kurs, sammen, gjøre seilasen for de som kommer etter oss tryggere og bedre, slik de som var her før oss satte en stø kurs for oss. Sildelaget har mange forskjellige hensyn å ta, som kan oppsummeres i tre felt; Forretning, Forvaltning og Forening. Så må den kursen vi setter korrigeres for deviasjon og misvisning, og det gjør vi sammen med alle våre samarbeidspartnere.

Når jeg nevner at det er utsendingene her i salen som har hendene på roret nå i 2024, så må jeg få lede oppmerksomheten på to andre grupper også. Vi har en veteranbenk her, med mange kloke hoder som har styrt denne skuta i forskjellige tider før oss. De har altså vært med på å føre oss dit vi er i dag. Og så har vi også en benk med ungdomskandidater her, da vi har tradisjon for å invitere unge fiskere. Det er en glede for meg å se disse unge blant oss, som om ikke så altfor lenge skal være med å sette kursen for oss. Så snakk med dem i løpet av disse to dagene, så de blir inkludert – og for å overføre den kunnskapen og erfaringen som de eldre har. Kanskje kan de lære oss noe nytt også.

Tradisjonen tro vil vi hedre alle de i næringen vår som har gått bort siden sist årsmøte. Så jeg ber dere om at vi reiser oss og har et minutt stillhet til minne om dem. Tusen takk!

I talen min til årsmøtet i fjor, handlet det blant annet om Sildelaget sitt samfunnsoppdrag, og hva vi gjør for hele næringen slik at vi skal få størst mulig verdiskapning. Og slik at alle aktørene, både på sjø og land, skal ha gode og ikke minst like forutsetninger for å drive i denne bransjen. Jeg kunne sagt mye av det samme i år også. For mye er faktisk likt i måten vi fanger og omsetter fisken på. Men forandringer er det alltid. Det er store forandringer i verdenshandelen, og uro mellom viktige land som er marked for fisken vår. Verdien av den norske kronen påvirker økonomien i all vår handel med andre land. Og summen av alt dette påvirker oss. Så vi må av og til snu seilet etter vinden for å holde framfarten. Alt henger sammen. En forandring i verdikjeden, får konsekvenser for den enkelte aktør.

Det er store geopolitiske forandringer i verden, og dessverre ikke alltid til det bedre. Vi har fremdeles en krig mellom Russland og Ukraina, og viktige markeder for pelagisk fisk er reduserte eller helt borte. Det er krig og uro i Midtøsten, og mange land ruster opp på grunn av denne usikkerheten som er i verden rundt oss. Dette skaper selvfølgelig forandringer som forstyrrer den utviklingen vi har under fredelige tider.

I år er det også sånn at over 4 milliarder mennesker skal velge statsleder i sine respektive land. Demokratiske verdier og en sunn og åpen utvikling er under press i mange av disse landene. For vår del i norsk fiskerinæring, ser vi at proteksjonisme blir mer og mer vanlig. Mange land beskytter egne interesser ved å innføre toll på norsk fisk. Videre har land som UK, Færøyene og Island proteksjonistiske holdninger for sin fisk, noe som gjør den mindre tilgjengelig for omsetning gjennom Sildelaget. Skal Norge få maksimalt ut av de ressursene vi har, både på sjø og på land, krever det at politikere og forvaltning tar utfordringene på største alvor.

Vi trenger gode handelsavtaler med omverdenen.

Vi trenger gode fiskeriavtaler for fordeling av felles fiskebestander.

Vi trenger et opplyst demokrati som kan smitte over landegrensene og demme opp for de proteksjonistiske holdningene vi ser rundt oss.

Sildelaget er forberedt på å kunne delta for å få bedre vilkår for norsk pelagisk fisk. Vi er med og belyser hvor stort behovet for eksport av fisk er til våre myndigheter, og hvor mye høye tollsatser begrenser det å få fisken vår ut til verdensmarkedet. Videre har vi Roald Oen fast med i forhandlinger om kvoter, og han bidrar med diverse statistikker og konsekvenser. Sildelaget har også opparbeidet en stor kunnskapsbase for pelagiske fiskerier, og full oversikt på kvoter, både nasjonale og på fartøynivå. Alt åpent og tilgjengelig for å fremme Norge og norsk fiskerinæring sine interesser. Jeg kan også nevne at Sildelaget utsteder Fish Certificate for all fisk, også for de andre salgsorganisasjonene. Nå er Sildelaget også i gang med et nytt selskap som skal ivareta forskriften som kom i januar om «Artskontroll for pelagisk fisk levert til mel og olje».

Sildelaget er opptatt av at Norge har den bestandsforskningen som skal til for å få et riktig uttak hele tiden. Jeg forstår behovet for grunnforskning, men det må ikke gå på bekostning av kunnskapen som trengs for å hente fra havet den fisken som kysten lever av. Andre oppgaver, som dokumentasjon på fisken sitt CO2-utslipp fram til forbruker, kan Sildelaget bistå med dersom aktørene ønsker det.

Våre krav til myndighetene er basert på at det er mange ute i verden som er avhengig av norsk fisk for å få mat på bordet. Vi har over mange år jobbet hardt i flåten og på land for å hegne om kvalitet, om sosial bærekraft i næringen, om rekruttering til yrket og om å være en leverandør av sjømat som kundene har tillit til. Så vi forventer at myndighetene våre følger opp tollbarrierer, kvoteforhandlinger og andre rammevilkår, slik at Norge kan opprettholde sin posisjon som en stormakt i fiskeeksport.

Stortinget har nettopp landet en kvotemelding 2.0. Den skal vi sikkert høre mer om fra statssekretæren. Det har vært mange år med politikk, og viktige rammevilkår for flåten har vært uavklarte. Nå har våre folkevalgte blitt enige i et bredt forlik som gir en god ramme for norsk fiskerinæring. Gode kompromisser står seg lengst! Dette er bra for næringen, og kan gi arbeidsro og videre vekst for oss alle. Jeg vil bare helt enkelt si «Vel blåst!» til de av våre politikere som har fått dette til.

De elementene som berører Sildelaget skal jeg komme tilbake til.

En viktig sak for Sildelaget vil jeg nevne nå. Prisinformasjon!

Dette er en sak som styret og administrasjonen i Sildelaget har jobbet mye med det siste året. Som dere vet, tapte Sildelaget retten til å informere om pris på enkeltfangster. Dette har vist seg å være en utfordring for omsetning ved auksjon. Sildelaget har ca. 80 % av sin omsetning på auksjon, og det er ønsket både fra fisker, kjøper og myndigheter at denne salgsformen skal fortsette. Auksjon er bra for å tilby fisken til mange kjøpere på en likeverdig måte, og for å sikre maksimal verdiskapning i alle ledd. Vi har nå en prøveordning som skal gå gjennom hele 2024, og når den skal evalueres, er det viktig at vi får en enighet om prisinformasjon som tjener alle parter.

Det vi gjør i Sildelaget, ja, i hele den pelagiske fiskerinæringen, er avhengig av at vi har tillit til hverandre. Like viktig er det at samfunnet rundt oss, de som bare vet litt om denne næringen, også har tillit til at vi gjør vårt beste for at verdiskapningen av de norske fiskeressursene kommer alle til gode. Det er selvsagt mange måter vi kan vise dette på, og vi må ha et kritisk syn på oss selv for at den nasjonale opinionen skal akseptere den ressursforvaltningen som vi er en del av. Åpenhet om prisinformasjon er en del av denne tilliten. Sammen med kjøperne og myndighetene håper jeg vi lander gode ordninger for tilstrekkelig informasjon til at markedet fungerer.

Hvis dere har sett litt på årsrapporten for 2023 som ligger foran dere og som dere har fått i appen, så handler den om ringvirkningene denne næringen står for. Og det er slett ikke lite. Hver av de rundt 10 500 fiskerne skaper mange arbeidsplasser på land. Den store og varierte flåten vi har i Norge, skaper viktige ringvirkninger i leverandørindustrien og samfunnet rundt oss. Denne kunnskapen er hentet fra den siste ringvirkningsanalysen Nofima gjorde i 2022, og det er viktig at disse tallene blir kjent. Vi har en historie å fortelle om næringen vår som må ut til folket. Det er en daglig verdiskapning som foregår langs hele kysten som folk flest, og særlig politikere, bør kjenne til. Å bringe ut kunnskapen om næringen er en jobb vi alle må bidra til.

Før jeg går inn på den delen av kvotemeldingen som gjelder Sildelaget og de andre salgslagene, vil jeg igjen uttrykke tilfredshet med at den er landet og fått et bredt flertall i Stortinget. Først er det svært viktig at den igjen slår fast at Deltaker- og Fiskesalgslagsloven står fast i sine hovedpunkter. Det kan ikke understrekes nok hvor viktige disse lovene er for å opprettholde drivkraften, mangfoldet og suksessen i norsk fiskerinæring. Ja, jeg vet at det er andre meninger om begge disse lovene, men hvis vi ser på land rundt oss, så er det vi som har den mest varierte og tilpassede flåten, som igjen leverer god kvalitet på land. Og en fiskeindustri som er den beste i sin bransje, også til å finne gode markeder. Det er noe vi alle sammen skal være stolte over og bygge videre på når vi i 2027 skal bikke 100 år. Og husk, Sildelaget i 2027 er ikke det samme som det var i 1927. Vi har fulgt og skal følge samfunnsutviklingen og være like relevante og nyttige i framtiden som vi var under oppstarten.

Og det tar meg til den delen av kvotemeldingen som omhandler nettopp salgslagene. Som dere alle vet, så var det mange punkter i den såkalte "Bearbeidingsrapporten" som gikk i detalj på forandringer industrien ville ha i salgslagene - og kanskje mest i pelagisk sektor. Det som har kommet nå i kvotemelding 2.0, er anmodning om 25 % ekstern kompetanse i styrene i salgslagene. Det skal også være et forventningsbrev til salgslagene fra departementet hvert år, samt en etterkontroll om at det vi driver med er i henhold til Fiskesalgslagsloven. Dette kan gjelde lagsavgift, forretningsregler og så videre.

Sildelaget bør ønske dette velkommen, vi tilstreber åpenhet i alle våre gjøremål og tror at norsk pelagisk fiskerinæring er tjent med større åpenhet, som vil lede til bedre samarbeid, samhandling og utvikling. Vi ønsker også at alle andre ser på dette som viktig. Fisken er en felles ressurs som fiskerne har rettigheter til å hente fra havet og som videre skal lage de store ringvirkningene til samfunnet rundt oss som jeg snakket om tidligere. Vi er glad at statssekretær og andre fra embetsverket er her i dag, så vi i fellesskap kan belyse utfordringer og behov for rettferdig omsetning og mest mulig verdiskapning av våre fiskeressurser.

Det med ekstern kompetanse i styret har vært et tema i tidligere kvotemelding, og i Bearbeidingsutvalget. Jeg tror dette kan berike Sildelaget. Vi kan lære mye av profesjonelle styremedlemmer, og de kan helt sikkert tilføre Sildelaget nyttig kunnskap. Tillit til salgslagene er helt nødvendig slik samfunnet utvikler seg, også med tanke på den verdiutvikling og generelle vekst denne næringen gjennomgår. Eksterne styremedlemmer vil også gjøre salgslagene mer robuste da de selvfølgelig også skal ivareta Sildelaget og Sildelagets medlemmer sine økonomiske interesser. Dette skal vi diskutere på årsmøtet. Jeg håper vi får en god debatt, og kan få et godt vedtak som gir oss stabiliteten og tilliten vi trenger i næringen og fra samfunnet utenfor næringen.

Til slutt vil jeg takke Sildelaget sine samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid i 2023. Jeg vil rette en stor takk til styret, de ansatte i administrasjonen i Sildelaget, og selvfølgelig til dere som er utsendinger.

Så vil jeg ønske alle et riktig godt årsmøte. Med disse ordene erklærer jeg det 12. ordinære årsmøtet i Norges Sildesalgslag og det 97. siden salgslaget ble grunnlagt, for åpnet.

Tusen takk.