Studerer matopplevelser
Forskerne blir stadig mer opptatt av å forske på selve matopplevelsen. Og i økende grad er barn og unge en del av denne forskningen.
14.08.2012 14:59
– Stadig flere forbrukere etterspør komplette måltidsløsninger. Derfor er det viktig å vite hvilke sensoriske egenskaper som styrkes eller svekkes når produktene settes sammen til et måltid, sier forsker Margrethe Hersleth ved matforskningsinstituttet Nofima til egne nettsider.
Matopplevelse og sensorikk er et omfattende forskningsområde. Felles for prosjektene er å forstå hvordan matopplevelser påvirkes av ulike faktorer, som måltidets sammensetning, informasjon på pakninger, forventninger til smak, spisesituasjon etc.
Jo mer forskerne kjenner til hva som påvirker forbrukeres valg, jo lettere er det å produktdifferensiere markedet. Altså gir forskningsområdet nyttig kunnskap for matindustrien, som kan benytte forskningsresultater som bakgrunn når de utvikler produkter til ulike segmenter. Forskningsområdet støttes med midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).
Forskerne har blant annet studert betydningen av opprinnelse og matens historie, og hvordan produktegenskaper bør kommuniseres for at forbrukere skal gjøre bevisste valg.
Nå retter forskerne blikket mot barn og eldre.
– Vi ønsker å vite mer om hva det er som påvirker barns spisevaner. Barn må trenes til å like mat. Det er større sjanse for at en kjent matvare blir akseptert enn en som er ukjent for utseende, lukt, smak eller konsistens, sier forsker Margrethe Hersleth.
Hva barn liker og ikke liker, det vil si deres generelle kosthold, avhenger også av påvirkning fra foreldre og venner, og av kunnskap om maten både hos barn og foreldre. Smakens Uke er et initiativ fra Landbruks- og matdepartementet som retter seg mot barn, og som har blitt en fast årlig aktivitet. Nofima har deltatt aktivt i dette prosjektet, blant annet med å lære 6. klassinger å gjenkjenne og beskrive forskjelle smaker.
– I dialog med barn må man stille spørsmålene på en bestemt måte. Og for å få så korrekte data som mulig, må vi finne de riktige måleindikatorene. Dette er viktige tema for vår forskning. I tillegg er vårt sensoriske panel et godt verktøy i så måte. De gir en nøytral beskrivelse av de sensoriske egenskapene i mat; intensiteten av ulike smaksegenskaper, tekstur og lukt, sier Hersleth.
Forskningen foregår i et strategisk instituttprogram ved Nofima i perioden 2009 til 2012. Det støttes med kr 6 405 000 fra FFL. Denne rammen gir også muligheter for bruk av sensorisk analyse inn mot andre forskningsprogrammer ved Nofima.
Les mer om dette forskningsprogrammet hos Nofima her:
Matopplevelse og sensorikk er et omfattende forskningsområde. Felles for prosjektene er å forstå hvordan matopplevelser påvirkes av ulike faktorer, som måltidets sammensetning, informasjon på pakninger, forventninger til smak, spisesituasjon etc.
Jo mer forskerne kjenner til hva som påvirker forbrukeres valg, jo lettere er det å produktdifferensiere markedet. Altså gir forskningsområdet nyttig kunnskap for matindustrien, som kan benytte forskningsresultater som bakgrunn når de utvikler produkter til ulike segmenter. Forskningsområdet støttes med midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).
Forskerne har blant annet studert betydningen av opprinnelse og matens historie, og hvordan produktegenskaper bør kommuniseres for at forbrukere skal gjøre bevisste valg.
Nå retter forskerne blikket mot barn og eldre.
– Vi ønsker å vite mer om hva det er som påvirker barns spisevaner. Barn må trenes til å like mat. Det er større sjanse for at en kjent matvare blir akseptert enn en som er ukjent for utseende, lukt, smak eller konsistens, sier forsker Margrethe Hersleth.
Hva barn liker og ikke liker, det vil si deres generelle kosthold, avhenger også av påvirkning fra foreldre og venner, og av kunnskap om maten både hos barn og foreldre. Smakens Uke er et initiativ fra Landbruks- og matdepartementet som retter seg mot barn, og som har blitt en fast årlig aktivitet. Nofima har deltatt aktivt i dette prosjektet, blant annet med å lære 6. klassinger å gjenkjenne og beskrive forskjelle smaker.
– I dialog med barn må man stille spørsmålene på en bestemt måte. Og for å få så korrekte data som mulig, må vi finne de riktige måleindikatorene. Dette er viktige tema for vår forskning. I tillegg er vårt sensoriske panel et godt verktøy i så måte. De gir en nøytral beskrivelse av de sensoriske egenskapene i mat; intensiteten av ulike smaksegenskaper, tekstur og lukt, sier Hersleth.
Forskningen foregår i et strategisk instituttprogram ved Nofima i perioden 2009 til 2012. Det støttes med kr 6 405 000 fra FFL. Denne rammen gir også muligheter for bruk av sensorisk analyse inn mot andre forskningsprogrammer ved Nofima.
Les mer om dette forskningsprogrammet hos Nofima her: