Russland og Japan størst

Tall fra Norges Sjømatråd viser at husholdningskonsumet av sild i Russland går ned første 10 mnd. i 2013 med i 6,5 % sammenliknet med samme periode året før.
Likevel ble den endelige eksporten av silda vår til Russland tilsammen 795 millioner kroner ifjor. Til Litauen eksporterer vi sild for 381 millioner, og Tyskland tar tredjeplassen på lista med 368 millioner.

Russland nr. 1 på sild
Tallene for 2013 viser at det har vært en nedgang på fryst hel sild og saltet sild, mens det som er det største produktet i Russland, saltet hel sild har hatt en økning i etterspørsel og konsum.

Prisene for 2013 er også høyere enn året før.  En høyere pris gjør likevel at den totale konsumverdien er lik som året før, til tross for en nedgang i det samlede konsumet på 6,5 %.

Russere har over lang tid vært et sildeelskende folkeslag, og silden regnes som et av få "nasjonale produkter". Sild har en fast plass på festbord og i gode lag. Russere er også svært glad i lodde, og tørket og saltet fisk spiser de ofte som snack og til øl.

Det er hjemmet er hovedarena for konsum av sild. Svært få russere har preferanse for å spise sild på restaurant. Imidlertid finner du gjerne salaten "sild med pels" på mange cafeer og restauranter.
Hele 35 % av russerne opplyser at de spiser sild en gang i uken, mens opp i mot 90% opplyser at de spiser det en gang per måned.  Det gjør sild til en klar favoritt i Russland.




Japan elsker norsk makrell

Japan var i 2013 det største makrellmarked for Norge, med 685 millioner kroner. Dette er en økning på 21 prosent fra 2012. Kina tar andreplassen med 570 millioner kroner etter en økning på 14 prosent. Samlet tilsier dette at omtrent 40 prosent av makrellen ender opp til konsum i Japan. Sør-Korea, Tyrkia og Russland tar de neste plassene på lista over Norges største makrellmarked.

Det er eksportert 243 000 tonn fryst hel makrell i 2013, som er en nedgang på åtte prosent. Gjennomsnittsprisen på fryst hel makrell har i 2013 vært på 11,26 kroner noe som tilsvarer fem prosent fra 2012.

Fisk er ansett som velsmakende og sunt i Japan.   Japanere over 50 år spiser faktisk mer fisk enn kjøtt, mens de under 50 spiser mer kjøtt enn sjømat. Trenden hos samtlige aldersgrupper går i retning økt kjøttforbruk.

Forbruket er fisk er karakterisert av stor bredde av ulike arter og anvendelse. Tradisjonelt har sjømat vært en sentral del av ethvert måltid - fra frokost til kvelds.  Makrell er et tradisjonelt og betydelig basisprodukt i Japansk kosthold, og den norske makrellen er foretrukket av mange forbrukere.
Den norsk kvalitet anses som best spesielt i bearbeiding, lettsaltet (shio saba) eller mirin-marinert (søt sake/risvin) for sin størrelse og at fisken har en høyere fettprosent.




Flere detaljer om eksporten av den norske pelagiske fisken finner du i presentasjonen her:







Kilde: Norges Sjømatråd