Ordførerens tale

• Tale – årsmøte 2022

Ivar Andreassen, Ordfører Norges Sildesalgslag

Årsmøteutsendinger og andre møtedeltakere

 

Endelig kan jeg ønske dere velkommen til et fysisk årsmøte i Norges Sildesalgslag her i Bergen. Det føles godt at vi alle kan møtes på ordentlig igjen. Fremtiden kommer til å bli påvirket av pandemien vi har gått gjennom og forandringer i samfunnet vil komme. Det skal vi være forberedt på. Men det aller viktigste er at vi bruker denne tiden sammen nå til å sette den kursen vi vil Sildelaget og pelagisk næring skal ha.

 

Jeg kan ikke unngå å nevne den tragedien som nå foregår i Ukrania, et Europeisk land ikke langt borte fra oss, et land som har vært en viktig handelspartner med det pelagiske Norge og et land som vi alle trodde beveget seg mot en mer demokratisk og lysere fremtid. Jeg trodde at fullskala angrepskrig på et selvstendig naboland i Europa hørte tidligere og mindre opplyste tider til. Fremtiden for Ukraina er nå under enormt press fra Russland og jeg, som alle andre, frykter dette kan gi uante resultater både på kort og lang sikt. Vårt fremtidige forhold til Russland innen fiskeri vet våre politikere og havforskerne kanskje mer om, men det vil ta lang tid før verden igjen er normalisert og tilliten til Russland er gjenopprettet.

 

Det er bra å se hvordan Norge og Norges befolkning har stått opp for ukrainske krigsflykninger i deres tid med stor nød og behov for hjelp. Jeg kan bare vise til mantraet jeg har messet om fra denne talerstolen i mange år. Sammen står vi sterkere uansett hvem vi kjemper mot eller hva vi kjemper for.  Det gjelder altså ikke bare oss fiskere, det gjelder alle.

Og sammen er nøkkelordet her. Sildelaget er snart 100 år og Sildelaget er bygget av kloke fiskere, akkurat som oss her i salen, fiskere som så fremover, fiskere som planla langsiktig og fiskere som stod sammen for å utvikle sin egen næring og sin egen fremtid. Ja, vi har vokst til en viktig næring og vi har tatt de politiske kampene som har gitt oss mange gode år på havet. Men vi har og spilt på lag med myndighetene og industrien, både gjennom faglagene og salgslagene. Veksten…og verdiskapningen… i fiskerinæringen har kommet alle til gode.

 

En av grunnen til at jeg sier dette er at det kommer stadige angrep på fiskesalgslagsloven og salgslagene, altså loven som styrer oss og salgslagene. Fiskerne på 20-tallet sitt fremsyn opprettet og det vi over tid har utviklet til en markedsplass der alle kjøperne…på like vilkår…kan konkurrere om fisken vi bringer til land. Det er noen som vil ha litt mer av vår andel av kaken vi har bakt i lag. Jeg kommer tilbake til hvordan vi fiskere gjennom Sildelaget skal forvalte markedsplassen slik at alle vokser, men det er utrolig viktig at vi fiskere igjen står sammen fremover, at vi ser lengre inn i fremtiden enn bare til neste kvoteår, at vi tenker og planlegger  langsiktig og forsikrer oss at systemene vi har bygget opp blir like bra for neste generasjon som det har vært for oss. Det kan bety hard arbeid og tøffe valg, men det skal vi greie sammen.
   
2021 ble et spesielt år også for oss pelagiske fiskere. Med en verden preget av pandemi og utfordringer med både transport og handel så opplevde Sildelaget ny omsetningsrekord på over 10,8 milliarder kroner. En stor sildekvote og stor makrellkvote stod for over 8 av de milliardene. Vi opplevde også en utrolig snittpris på over 14 kroner for de 42 000 tonn lodde vi tok på Island i fjor som la på en ekstra 600 millioner til totalomsetningen. Eksportstatistikken til Sjømatrådet viser at pelagiske fiskearter er populære i en verden som både trenger protein til mennesker og fiskemel til oppdrettsindustrien. Men vi vet alle hvor utfordrende makrellsesongen ble med mye leting i norsk sone og vi ser frem til ministerens innlegg senere i dag for å se hvilke signaler han kan komme med angående viktige ting som sonetilganger, kvoteavtaler og, ikke minst for den totale verdiskapningen gode handelsavtaler. Kaken, folkens, blir størst når markedet betaler mer for fisken vår, ikke at vi fiskere får mindre betalt.

Men før jeg går videre så er det en tradisjon at vi hedrer de som ikke lenger er blant oss.

Reidar Nilsen var leder i Norges Fiskarlag fra 2001 til 2012. Reidar var en sterk stemme i norsk fiskeripolitikk og nytte stor tillit både i og utenfor næringen. Han var en fiskernes mann og gjorde stor innsats i arbeidet med havressursloven og i spørsmål om fiskernes rettsikkerhet. Det var med stor sorg vi opplevde at han omkom på havet sammen med sin sønn i januar.

 

Sigbjørn Hansen jobbet på salgsdesken i Sildelaget, både i Harstad og senere i Bergen, nesten hele sin karriere. Mange av oss fiskere har hørt hans rolige stemme når vi meldte inn fangstene våre. Sigbjørn hadde trappet ned, men var fremdeles en ressurs som Sildelaget benyttet i hektiske perioder. Sigbjørn var og sentral som tillitsvalgt for ansatte i Sildelaget. Hans pensjonisttilværelse etter 37 år i fiskernes tjeneste ble dessverre altfor kort  

Så vi skal alltid ha med oss at fiskeryrket er farlig og at det er ikke alle av oss som får nyte en lang pensjonisttid.

Vi minnes disse og de andre av våre kollegaer som er gått bort siden sist vi møttes med et minutt stillhet. 

Tusen takk

Dette er mitt siste år som ordfører i Sildelaget og dermed siste gang jeg holder ordførerens tale på et årsmøte. Et langt liv i pelagisk fiskeri setter spor, man har opplevd både nedturer, oppturer, skuffelser og gode tider. For meg personlig har det også vært utrolig givende å ha vært involvert i organisasjonene vi har i næringen, der har man fått sett HELE næringen, de små og de store fartøyene, de små og de store fiskeriene, politikken, både lokalt og nasjonalt og alt det som hører med i en av Norge sine viktige næringer. Og mest viktig har vært samholdet

 

Som jeg sa på fjorårets digitale møte var det synd vi ikke kunne treffe mange av de nye innvalgte årsmøteutsendingene, men nå er de her og jeg ser frem til nye bekjentskaper og gode samtaler i disse to dagene. Og når jeg ser veterangjengen sittende her i salen og samtidig ser de spesielt innbudte ungdomsrepresentantene som er med oss her i dag, så kan man bare håpe at fremtiden kan være like spennende som fortiden har vært. Jeg kommer litt tilbake til dere ungdommer

Sildelaget skal være for alle fiskere, alle skal ha en mulighet til å være med å forme sin egen næring, enten de gjør det gjennom sin arbeidsplass, gjennom sitt lokallag, gjennom lokalpolitikk eller ved å melde seg inn i organisasjonen. Men Sildelaget skal også være større enn det. Alle pelagiske fiskere må omsette gjennom Sildelaget og alle som handler med fisken videre må ha et forhold til Sildelaget. Også samarbeidet med andre organisasjoner er viktig Det betyr at både vi som jobber der, vi som sitter i styret, vi tillitsvalgte OG alle de som omsetter gjennom Sildelaget skal forvente en organisasjon som forvalter sitt store ansvar på en korrekt og ordentlig måte. Og vi som fisker kvotene vi har må forvalte disse i tråd med det samfunnet forventer. Fiskesalgslagsloven både beskytter og forplikter og bare sammen, med gode porsjoner respekt, kommunikasjon og samarbeid kan vi alle drive fiskerinæringen til en sikker, fremtidsrettet og lønnsom næring.

Det å finne løsninger som står seg over tid ser ut til å være en mer og mer vanskelig øvelse. Og det gjelder nok slett ikke bare oss i fiskerier. Man ser rundt seg at avtaler forvitrer på kortere tid og man ser at politiske partier reverserer hverandres løsninger som slett ikke har stått lenge.  Dette er noe vi må ta på største alvor, fordi mange av oss planlegger investeringer i våre selskaper på lang sikt. Alle forstår at næringens mange aktører har ulike behov, men det er i organisasjoner som Sildelaget vi sammen skal finne de løsningen som er fremtidsrettet, bygger på velresonnerte argumenter og kan stå seg i tid.

Det kan ofte føles som om verden er i en rivende utvikling, at ting skjer fortere nå enn før og på mange områder er det slik. Det betyr bare at vi må jobbe enda bedre sammen i hele næringen, vi må vite når vi skal skynde oss og når vi skal skynde oss langsomt. Og vi må ikke minst forsikre oss om at vi ikke tar forhastede løsninger som vil bite oss i baken når vi er bare få år frem i tid.

Det skal bli interessant å høre ministeren senere i dag. Vi vet alle at regjering og Storting skal ta hensyn til alle som bor, jobber og driver næring her i landet, men han er vår fiskeriminister og dette er plassen han kan høre hva vi mener om utviklingen i næringen. Så bruk tiden godt når vi har han her hos oss.  

I fjor handlet årsrapporten vår om Fiskerne Plass På Havet. I år har vi kalt den Fisk til Verden. Den forrige ministeren vi hadde var Fiskeri- og sjømatminister mens dagens minister er Fiskeri- og Hav minster.  Navnet skjemmer ingen, uansett om de har hav eller mat med i tittelen så er det begge områder der vi fiskere skal stå langt frem når fiskeripolitikken utformes.

 

Fisk til verden er ganske enkelt. Lille Norge er verdens nest største sjømateksportør. Vi leverer millioner av fiskemiddager ute i verden hver dag, det har jeg påpekt i hver eneste tale og er et faktum som hele Norge burde vite mer om. Vi er alle enige om at vi tjener milliarder på eksport av olje og gass, men det er fisken vår vi er kjent for ute i verden. ( Og et lite gult nordnorsk fotballag som har gjort seg bemerket i Europa). Fisken vår, og fiskerinæringen vi har bygget opp rundt den,  gir enorm verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Den har gitt sterke, vibrante lokalsamfunn, en stor fiskeindustri på land og ikke minst et velfortjent rykte som en leverandør av førsteklasses sjømat i hele verden. Og hva er vår del av ansvaret: Vi drar ut for å hente fisken der ute, kystnært og langt til havs, i alle slags vær og året rundt. Og da er det viktig at vår minister legger til rette for at vi kan fortsette å gjøre det. Driftsmidlene våre er svært kostbare, og det kreves stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene skal vi kunne fornye oss på et fornuftig vis. Vi forventer at når fiskeriministeren har lagt til HAV i tittelen sin, så er det i hovedsak for å passe på at fisken i norske hav er trygg i fremtiden. At den har gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder som blir tatt vare på, og alle de som spiser norsk sjømat der ute, kan forvente å finne norsk fisk på markedet i uoverskuelig fremtid

Vi forventer også at regjeringen med ministeren i front jobber iherdig med de andre utfordringene vi ser fremover. Vi har gått gjennom en makrell- og nordsjøsildsesong uten soneavtale med UK. Selv om det gikk noenlunde bra i 2021, så er det viktig at vi får et godt samarbeid når vi forvalter og fisker på de samme bestandene. Også på årets loddefiske på Island møtte vi restriksjoner fra islandske myndigheter som gjorde sesongen vanskelig, særlig i betraktning av at værforholdene der kan være særdeles utfordrende, noe vi sørgelig merket i år. Her er det viktig at ministeren og norske fiskerimyndigheter tar lærdom av alt som kommer inn av informasjon, slik at vi unngår å komme i lignende situasjoner. Det er i alles beste interesser at vi fisker opp våre kvoter der vi kan, landindustrien trenger all fisken de kan få , dette gjør den totale verdiskapningen i næringen enda større

Mye har gått godt lenge, men det kan herske tvil om forfatningen og forvaltningen av våre store bestander. Overfiske oppfattes som svært negativt og kan slå uheldig ut på sikt. Det er et storsamfunn der ute og et marked som ser på klima og bærekraft som viktige elementer i mange valg de tar, inkludert det å spise fisk. Dette er ikke noe vår næring kan unnslippe. Så vi må være i forkant av utviklingen, implementere ny teknologi, men og være realister når det kommer til jobben vi skal gjøre, altså hente fisken ute i havet.

Som jeg nevnte så snakket vi i fjor om andre næringer som skal bruke areal i havet, særlig havvind men også senere kanskje mineralutvinning på havbunnen. Her har jo regjeringen varslet en storstilt satsing og med dagens energikrise med skyhøye strømregninger i store deler av landet så kan disse planene få vann på mølla. Her er det viktig at vi i fiskerinæringen samler oss i ALLE organisasjonene og påvirker politikere der vi kan. Vi skal ikke være imot hverken utvikling ute i havet eller at nye næringer kommer til der. Det vi SKAL være imot er utbygging i viktige gyte- oppvekst- og fiskeområder. Her har næringen etterlyst en god arealplan der vi skal være med som likestilte aktører helt fra begynnelsen, og vi ønsker forsikringer om at det spilles med åpne kort i hele utviklingen av nye næringer til havs.

Strømkrisen, eller energikrisen jeg nevnte har også resultert i skyhøye drivstoffutgifter for mange fartøy og det kan være en fare for at marginalt lønnsomme fiskerier vil måtte droppes nettopp på grunn av drivstoffprisene. Det kommer ny teknologi, vi skal være tidlig ute med å bruke den, men her må også politiske myndigheter være klar og tydelig på hvordan de vil hjelpe både flåten og landindustrien gjennom denne tiden hvor mye er usikkert når verden er kommet ut av en pandemi og det er krig i Europa ( og i noen av våre viktige sildemarkeder).

Etter to år med digitale årsmøter har vi endelig fått invitert til oss litt av fremtiden til denne næringen, nemlig våre ungdomskandidater som dere ser sitter her i salen. Rekrutteringen til næringen er god, vi har hatt noen år der fiskeri og havbruks linjene har hatt gode søkertall. Og det er bra, vi trenger smarte hoder og nye folk inn i denne næringen som skal vare evig. De kommer med ny kompetanse og de er allerede full-digitaliserte.  De de mangler er erfaring og den delen av historien som er viktig for at fremtidige løsninger blir gode. Akkurat det som jeg og mange i min generasjon manglet når vi kom inn i næringen. Og nå, som før, er det viktig at vi eldre både hjelper de, lærer de men ikke minst at vi stoler på de og er åpne for nye ideer de kan komme med.

Et annet gledelig poeng er at noen av ungdomskandidatene her er jenter. Jeg har sagt i tidligere taler at det er veldig viktig at likestilling, mangfold og inkludering blir en like naturlig del av fiskerinæringen som det ellers i samfunnet. Vi kan ikke ha flere metoo saker og det er viktig at arbeidet med å få kvinner inn i yrket og i organisasjonen ikke bare blir fine ord i festtaler, men at det jobbes aktiv med det i næringen. Dette er ikke noe vi kan velge å være med på, valget er allerede tatt. Vi vet det kommer til å ta litt tid, vi vet det kan være organisatorisk krevende, men det er hindringer vi kan lett gjøre noe med. Og er vi proaktive så styrer vi dette selv.

I dag er ca 3,3 % av de rundt 2000 medlemmene kvinner, altså rundt 65 stykker. Kommer vi opp i 5% så sier Samvirkeloven at 40 % av styret skal være kvinner.  Myndighetene har allerede lagt penger på bordet for å starte opp arbeid med å inkludere kvinner og vi vet alle at det er mange smarte hoder der ute som kan gjøre mye godt arbeid ute i næringen. Så la oss få litt fart på dette arbeidet og se på det som den muligheten det er. Jeg ser det startes organisasjoner for kvinner i næringen, som for eksempel Havets Verdiskapere som holder til i samme hus som Sildelaget, som vil pushe hardt for å øke likestillingen i norsk sjømatnæring. Her må vi bidra, her må vi støtte og så er vi der vi alle vil være…. fortere enn vi tror. Jeg vil gjerne ønske alle dere ungdommer særskilt velkommen her til årsmøtet i Sildelaget, jeg vil oppfordre dere til å være fremoverlent og nysgjerrige og vil herved oppfordre alle dere veteraner og andre som er her til å slå av en prat med de i løpet av årsmøtet. Det vil helt sikkert bli lærerikt for alle.

 

Vi har i årets som gikk også opplevd mye støy om Sildelaget, våre omsetningsregler og utøvelsen av den og mye er dradd i gang av industrien. Som jeg sa tidligere så er det viktig at vi står samlet om dette, alle sammen, fiskere, organisasjoner, kjøpere og myndigheter. Vi skal jobbe for å maksimere verdiskapningen i alle ledd og vi skal gjøre det sammen. Da må vi altså hegne om den berømte markedsplassen. Det mangler ikke på utvalg og kommisjoner som skal se på bearbeidingsplikt, kvotemeldinger, lønnsomhet osv osv. Men det å konkurranseutsette fisken helt fra begynnelsen betyr at verdiskapningen begynner når fisken hentes fra havet og fortsetter til den er på en middagstallerken. Fiskesalglagsloven og deltakerloven skal stå fast, det har denne og andre  regjeringer lovet. Dermed er det vi fiskere som skal ta ansvaret med å få fisken inn til anleggene og de skal ta ansvaret med å bearbeide den og få den ut i markedet. Hvis myndighetene da kan få på plass gode handelsavtaler, gode kvoteavtaler og stabile rammevilkår så både bør og skal vi klare å få dette til sammen, uten å gå i strupen på hverandre med enhver anledning. Der er ingen som skal stå med den berømte lua i hånden, hverken på land eller sjø.

I morgen skal vi også høre fra vår nye havforskningsdirektør og hans folk. Vi ser frem til å høre om veien videre for Havforskningen og ikke minst om tilstanden på makrell, sild og lodde. Vi vet det er mye liv i havet som skal forskes på og at samspillet skal være godt for at alle arter skal vokse. Vi som er på havet mye ser forandringer, og selv om vi ikke alltid ser hele bildet så har vi mye erfaring og observasjoner som forskerne kan dra nytte av. Vi ser det er stor-data utvikling på mange felt, inkludert autonome farkoster som kan overvåke bestandene mye mer effektivt enn dagens metoder på sikt. Her vil vi og oppfordre myndighetene til å gi forskerne de midlene de trenger til å få ned usikkerheten og opp kunnskapen om alle arter, inkludert hval og andre sjøpattedyr. Skal vi leve av fisken til evig tid, må kunnskapen være av topp-kvalitet. Det må være noe vi alle ønsker.

Som sagt så er dette min siste tale til dere som ordfører i Sildelaget. Det har vært et privilegium å ha hatt dette vervet og jobbet tett sammen med administrasjonen og styret for øvrig. Jeg har ikke tenkt å gi meg i næringen og jeg vil fortsatt bruke min stemme for å påvirke utviklingen. Men akkurat denne stafettpinnen skal jeg gi videre på neste årsmøte.

Jeg ser frem til gode diskusjoner med dere alle disse to dagene. Det mangler…igjen…ikke på problemstillinger som skal diskuteres og sannsynligvis ikke på løsninger heller. Det gjelder bare å finne de rette og det er derfor vi tillitsvalgte samles.

Til slutt vil jeg takke Sildelagets samarbeidspartnere og de aktører som vi har med å gjøre for et utmerket samarbeid i 2021. Jeg vil rette en stor takk til styret, de ansatte og administrasjonen i Sildelaget. Og selvsagt til dere utsendinger.

Og så vil jeg ønske alle et riktig godt årsmøte, det ER godt å være sammen igjen.

Med disse ordene erklærer jeg det 10. ordinære årsmøte i Norges Sildesalgslag og det 95. siden salgslaget ble grunnlagt for åpnet.

 

Tusen takk