Nytt skifte for makrellprisen

I fjor fisket norske fiskere makrell for 5,4 milliarder norske kroner. Fordi pelagisk konsumindustri også kjøper makrell fra utenlandske fartøy, ble det eksportert makrell fra Norge for 8,3 milliarder kroner i 2024. Målt i eksportverdi er makrellen den tredje viktigste arten i norsk sjømatnæring etter laks og torsk.Asia er det viktigste markedet for norsk makrell. Norge har solgt makrell hit siden 1980-tallet, da overfiske i Stillehavet førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke lokal etterspørsel.På midten av 90-tallet fikk vi et skifte i etterspørselen, da kvaliteten på makrellen økte som følge av ny kjøleteknologi om bord i fiskeflåten, samtidig som markedet for fryst fisk ble globalisert.Fordi makrellen kunne eksporteres til kjøpere over hele verden, økt konkurransen om fisken. Det var først og fremst konkurransen mellom japanske og russiske kjøpere som sendte makrellprisen til nye høyder på 90-tallet.

Kombinert med et fall i kvotene, steg førstehåndsprisen på makrellen fra 2 kroner per kilo i 1993 og 1994, til 8 kroner per kilo i 1996 og 1997. Økonomiske utfordringer i både Asia og Russland før årtusenskiftet, parallelt med at kvotene økte, forklarer hvorfor makrellprisen først i 2005 passerte 10 kroner per kilo til fisker.

Nytt prisnivå

Nå observerer vi et nytt strukturelt skifte i makrellprisen. I 2023 steg makrellprisen med nesten 40 prosent. I fjor steg den med ytterligere 20 prosent. Hittil i år er prisene 15 prosent høyere enn snittet i fjor og sammenliknet med samme periode i fjor har prisen steg med nærmere 40 prosent. Den relative prisøkningen i makrellprisen fra 2021 til 2024 kan derfor sammenliknes med prisstigningen på midten av 1990-tallet. På samme måte som under forrige prisøkning, er kvotenedgangen viktig for å forklare prisveksten. Men kvotenedgangen kan ikke alene forklare prisutviklingen.

I tillegg til redusert tilbud av makrell, har det vært en betydelig markedsutvikling som nå materialiserer seg i form av økt betalingsvilje. Prisutviklingen på makrell, både i norske kroner, japanske yen og amerikanske dollar, antyder at prisen har etablert seg på et nytt og høyere nivå. Nordea mener derfor at prisskiftet er varig.Når kvotene faller, øker typisk andelen som eksporteres til Asia. Dermed blir det stor konkurranse om fisken i de best betalende markedene. I fjor var Japan, Kina, Sør-Korea, Vietnam og Taiwan de fem største markedene for norsk makrell målt i verdi. Mens det på 1990-tallet var konkurransen mellom japanske og russiske kjøpere som presset opp prisene, ser vi nå betydelig konkurranse mellom de asiatiske kjøperne.

Vårt største marked

Japan er vårt største og viktigste makrellmarked med dagligvarehandelen som den viktigste salgskanalen. Her har flere produktinnovasjoner stimulert etterspørselen, og salget av beinfrie fileter har tiltrukket seg både yngre og eldre forbrukere. Til tross for prisstigningen er makrellen fortsatt en relativt rimelig proteinkilde sammenliknet med mange andre arter, både i dagligvare- og restaurantmarkedet. Parallelt med et bredere produktutvalg i butikk, har pelagisk sektor lykkes med å skape oppmerksomhet rundt ankomsten av den første norske makrellen til Japan på høsten, eller «Saba Nouveau». Stuntet ble gjennomført for første gang i 2021, og har siden fått betydelig med medieoppmerksomhet.

Makrellen har også profittert på en vekst i antall japanske restauranter utenfor Japan, et antall som har tredoblet seg de siste 10 årene til 187.000 restauranter. Siden 2021 har det vært en vekst på 18 prosent. Fleste japanske restauranter utenfor Japans grenser er det i Asia.Veksten har dratt med seg makrellen til nye markeder. Antallet japanske restauranter øker fordi forbrukere over hele verden ønsker å spise mer asiatisk mat, samtidig som mange japanske restaurantkjeder har hatt som strategi å vokse utenfor Japan på grunn av redusert vekst innenriks.På mange av de japanske restaurantene kan forbrukerne velge mellom en rekke varianter av makrell, både grillet og rått. Den observerte utviklingen har vært og positiv for etterspørselen etter makrell.

Kina

Kina er et stort makrellmarked i den norske handelsstatistikken, men majoriteten av makrellen som går hit videreeksporteres til Japan etter foredling. Norsk pelagisk konsumindustri har imidlertid arbeidet langsiktig for å øke andelen makrell som blir filetert før eksport.Det vil gi økte inntekter fra salg av avskjær, og redusere kostnadene relatert til transport, emballasje og lagerhold, noe som igjen vil gi grunnlag for økt betalingsvilje på første hånd på lang sikt.Selv om Kina først og fremst er et foredlingsmarked, estimerer Sjømatrådet at cirka 10.000 tonn atlantisk makrell blir konsumert i Kina. Den viktigste salgskanalen er restaurantmarkedet, hvor japanske restauranter står for nærmere 90 prosent av salget.Med nærmere 80.000 japanske restauranter i Kina, hvor betalingsviljen er betydelig, er det rom for ytterligere vekst i det kinesiske makrellkonsumet, selv om prisen skulle fortsette å stige.

Makrellprisen er i ferd med å stabilisere seg på et nytt og høyere nivå som følge av produktutvikling, nye markeder og økt salg i restaurant-markedet. Kvotenedgangen gjør at denne utviklingen for alvor materialiserer seg i form av høyere priser. Med forventninger om en fortsatt stram tilbudsside, vil makrellprisen fortsette på et historisk høye nivå de neste årene.