Norsk sjømatnæring fortsetter å vokse

Ringvirkningsanalysen til Nofima viser at 2023 var nok et godt år i sjømatnæringen. Verdiskapingen når det gjelder  kjernevirksomhet utgjorde over 78 milliarder kroner, mens ringvirkningene var nesten 61 milliarder. Som Nofima skrev i fjorårets analyse, så har også sjømatnæringens betydning økt de siste årene, noe som også påvirker eksporten av sjømat.

Eksportverdien fra 2022 til 2023 vokste med 15 prosent, fra 150 til 172 milliarder kroner, drevet av svak kronekurs og høyere priser på fisk som torsk og makrell, noe som også utgjør en viktig forskjell for ringvirkningene. 

Verdivekst i fiskeriene 

Når det gjelder fiskeriene, ble det i 2023 høstet 2,54 millioner tonn fisk og skalldyr fra den norske fiskeflåten, en 3 % nedgang i fangstvolum fra 2,62 millioner tonn året før. Likevel har både pelagiske og bunnfiskeriene hatt verdivekst i landingene de siste 20 årene, og til tross for at fangstvolumet for pelagisk fisk har vært lavere de senere årene enn rundt årtusenskiftet, har verdien per kilo økt mye.

Under har vi oppsummert noen av de viktigste punktene fra rapporten når det gjelder pelagisk sektor: 

• Makrell, sild og kolmule: I 2023 ble det landet pelagisk fisk for 13 milliarder kroner, hvor makrell stod for 5,8 milliarder og sild for 5,1 milliarder. Kolmule økte fra 345 millioner kroner i 2022 til nærmere 1,3 milliarder i 2023.
  
  
• Mer råstoff til konsum: Det har vært en dreining mot at mer råstoff går til konsumprodukter fremfor mel- og oljeproduksjon. I 2023 gikk 59 % til konsum og 41 % til mel- og oljeproduksjon.
  
  
• Bearbeidingsgrad: Bearbeidingsgraden har økt, med større innslag av filetproduksjon.
  
  
• Fangst i 2023: Det ble landet 1,4 millioner tonn av pelagiske arter og 834 000 tonn av hvitfisk/bunnfisk og krabbe. Dette tilsvarer en 8 % reduksjon i hvitfisk/bunnfisk og en liten økning i pelagisk.
  
  
  

 Les mer om rapporten på Nofima sin nettside her.