Mer sild til filet

Av: Finn-Arne Egeness, Bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank.

Lavere sildekvoter har redusert landingene og råstoffgrunnlag til industrien. Parallelt har det vært en rekke utfordringer i de tradisjonelle markedene for fryst rund sild.  Konsumindustrien har tilpasset seg med å foredle en større andel av silda til filet før eksport og eksportere filetproduktene til betalingssterke markeder i Polen og Tyskland.

Det har medført at konsumindustrien har kunne profitert på økende restråstoffpriser og en svakere krone mot euro og zloty, som har bidratt til at forbruker har vært skjermet mot deler av prisveksten på sild i sin lokale valuta. Disse faktorene forklarer hvorfor førstehåndsprisene er høye i et historisk perspektiv.

Fisket

Silda har hatt en av de høyeste fangstmengdene og -verdiene i de norske pelagiske fiskeriene de siste 10 årene og i perioder har nesten halvparten av førstehåndsverdiene kommet fra nettopp sildefisket. Etter flere år med høye kvoter og store fangster er biomassen av sild i dag på et lavt nivå på grunn av dårlig rekrutering. Pelagisk sektor må tilbake til 1990-tallet for å finne perioder med like lav gytebestand. Forvaltningen av og fisket etter sild har imidlertid vært på et forutsigbart nivå og kvotene på både norsk vårgytende sild og nordsjøsild økte i 2016 sammenlignet med 2015.

Norske fartøy har fisket mellom 0,4 og 1,1 millioner tonn sild de siste 11 årene. Det er forventet at det norske sildefisket vil være på rundt 349 tusen tonn i 2016. Førstehåndsverdien på sild fra norske fartøy har variert mellom NOK 1,92 milliarder og NOK 3,56 milliarder de siste årene. Høyeste fangstverdi ble registrert i 2012. Største fangstmengde fra norske fartøy ble registrert i 2009 med nærmere 1,1 millioner tonn.

Høyere priser bidrar til å opprettholde silda som et viktig bidrag til bidra til de pelagiske fartøyenes totale fangstinntekt. Nordea sine analyser antyder at silda (nordsjøsild og nvg-sild) vil stå for omkring 32 prosent av de samlede inntektene til et ringnotfartøy med 650 basistonn og kolmulekonsesjon som kvotegrunnlag i 2016.


Produksjon

De siste årene har landindustrien i pelagisk sektor gjennomgått en betydelig omstrukturering og det er i dag langt færre produksjonsanlegg sammenlignet med tidligere. Likeledes har det vært en betydelig konsolidering på eiersiden og de to største aktørene kjøper mer enn to tredeler av det totale råstoffet som landes. I 2013 kjøpte rundt 30 konsumbedrifter mer enn 1 000 tonn pelagisk fisk. Konkurransen er allikevel tilstrekkelig til at høyere priser i markedet raskt overføres til første hånd.


Marked

Tall fra Norges Sjømatråd viser at norske bedrifter eksporterte sild for NOK 2,4 milliarder i 2015. Leveransene av sild fra utenlandske fartøy i Norge er begrenset. De største sildemarkedene i verdi i 2015 var Tyskland og Polen. De to landene importerte sildeprodukter fra Norge for mer enn NOK 900 millioner, hvis fryste filetprodukter var den største produktkategorien. De viktigste markedene for fryst sild i fjor var Ukraina, Nederland, Litauen og Egypt. Det russiske importforbudet på vestlige matvarer har ført til økt eksport av fisk til tidligere russiske republikker som Kasakhstan, Hviterussland og Latvia. Tidligere gikk mye av denne silda via Russland.

På grunn av det russiske importforbudet har dette markedet falt bort for norsk sjømat. Forbrukerne i Russland har fortsatt tilgang på sild, fordi mer sild fanget av russiske fartøy blir igjen i Russland og fordi nasjoner som ikke er rammet av importforbudet har økt sin relative andel av eksporten hit. Deler av silda som eksporteres Hviterussland foredles og videre-eksporteres til det russiske markedet. Denne tilpasningen har bidratt til at konsumet av sild i det russiske markedet opprettholdes på et vist nivå. Parallelt har det redusert tilbudet av sild i andre markeder. Ukrainia opplever store utfordringer på grunn av uroligheter og en betydelig svekkelse av lokal valuta (Hryvnia). Sammen med lavere kvoter har det redusert eksporten til Ukraina.

Nigeria har en viktig funksjon som et «trekkspillmarked» som kjøper store mengder sild når prisene er lave. Handelsstatistikken viser at enorme mengder sild ble eksportert til Nigeria i perioden 2008 - 2010 når kvotene var på et høyt nivå. Gjennomsnittsprisen på silda til Nigeria i 2008 var imidlertid kun NOK 3,63 per kilo. Når sildeprisen senere doblet seg var det nesten ingen eksport til Nigeria.

Tilbakemeldinger antyder at silda har blitt større de siste årene. Det er problematisk i flere afrikanske markeder fordi det er preferanser for mindre størrelser i flere segmenter. Årsaken til dette er først og fremst at grossistleddet kjøper inn til kilopris og selger til stykkpris eller at forbrukerne har preferanser for liten fisk fordi hver «gjest» får sin egen fisk til middag.


Strategier

For norsk sild har det vært fordelaktig at utfordringene i markedet har samsvart med perioder med lave kvoter. Resultatet har blitt at en større andel av silda har blitt filetert og eksportert til markeder hvor valutakursutviklingen har vært mer fordelaktig for norsk eksportindustri, som for eksempel eurosonen. Hittil i år har for eksempel snittprisen på fryst sildefilet til eksport økt med 27,3 prosent, mens sildeprisen på første hånd er opp 26,3 prosent.


Restråstoff

De pelagiske konsumbedriftene som produserer sildefilet, selger enten restråstoffet etter filetering eller håndterer det ved egne fabrikker. Restråstoffet produseres til fiskemel og fiskeolje. Det brukes hovedsakelig som innsatsfaktorer i fôrproduksjon til akvakulturnæringen. På grunn av økt etterspørsel etter marine fôringredienser nasjonalt og internasjonalt de siste årene, har marine protein- og oljekilder stadig steget i pris. Økt verdi på restråstoffet har vært et ytterligere intensiv for den pelagiske konsumindustrien for å øke andel sild til filet.

I perioder med lave kvoter har en større andel av silda blitt foredlet. Det har gjort den pelagiske næringen mindre avhengig av tradisjonelle markeder for fryst rund sild som Russland, Ukraina og Nigeria. Næringen har imidlertid vist seg å være robust å tilpasse seg et varierende råstoffgrunnlag - som sammen med markedsadgang - er to av de største utfordringene i pelagisk sektor.