Hvorfor stiger prisen på pelagisk fisk?

Førstehåndsprisen på pelagisk fisk har steget mer enn prisen på andre varer og tjenester. Hvorfor?

Pelagisk fisk, slik som sild, makrell, lodde og kolmule har vært og er viktige arter i norsk fiskerinæring. Prisutviklingen på den pelagiske fisken har vært sterkere enn prisveksten for hvitfisk og i samfunnet for øvrig. Målt i amerikanske dollar har førstehåndsprisen på pelagisk fisk fra norske fartøy steget med 6 prosent i året i snitt fra 1985 og til i dag. De siste årene har prisveksten tiltatt. Fra 2000 til 2024 økte prisen med 7 prosent i året, mens den fra 2017 til 2024 har økt med 10 prosent i året. Nordea har identifisert 8 forhold som forklarer den positive prisutviklingen.

Mat og globalisering

Globaliseringen av matvaremarkedet for fryst fisk er essensiell for å forstå prisutviklingen på pelagisk fisk. På midten av 90-tallet fikk vi et skifte i prisbildet på makrell, da kvaliteten på fisken økte som følge av ny kjøleteknologi om bord i fiskeflåten, samtidig som distribusjonen av fryst fisk ble kraftig forbedret. Da makrellen kunne eksporteres til kjøpere over hele verden, økt konkurransen om fisken. Det var først og fremst konkurransen mellom japanske og russiske kjøpere som forklarer hvorfor makrellprisen doblet seg i løpet av noen få år på 1990-tallet. Sildeprisen økte også kraftig da konsummarkedet, og ikke mel og oljemarkedet «fastsatte» førstehåndsprisen. Dette ble særlig synlig i 2001, da fangstvolumet av sild falt med 30 prosent og prisene økte med 100 prosent fra året før.

Akvakulturnæringen

En tredje forklaring på den kraftige prisveksten på pelagisk fisk er veksten i den globale akvakulturnæringen. I takt med økt akvakulturproduksjon, har en stadig større andel av verdenes produksjon av fiskemel og -olje blitt anvendt som fôringredienser i akvakulturnæringen. Fordi denne kundegruppen har hatt høy betalingsevne og -vilje, har prisene økt. Parallelt har andre høyt betalende markeder som humant konsum og produsenter av fôr til kjæledyr kjøpt stadig mer fiskeolje. I dag går rundt 90 prosent av fiskemelet i verden og 60 prosent av fiskeoljen i verden til oppdrettsnæringen.

I et forsøk på å redusere fôrkostnadene har særlig lakseoppdretterne redusert andelen marine oljer og proteiner i fiskefôret til et minimum. Mens andelen marine ingredienser i lakseforet i 1990 var nærmere 90 prosent, er andelen i dag under 25 prosent. Fordi særlig fiskeoljen er prisuelastisk, steg prisen kraftig under forrige El Niño. Knapphet på fiskemel og olje gjør at stadig flere aktører forsøker å utvikle nye fôringredienser.

Sirkulærøkonomi

En  annen vekstdriver har vært overgangen til sirkulærøkonomi. De siste tiårene har stadig mer av silda blitt filetert før eksport. Det har økt inntektene fordi avskjære fra filetproduksjonen generer betydelig inntekter når det går til produksjon av fiskemel og -olje. I tillegg går typisk fileten til de best betalende konsummarkedene. I tillegg reduseres kostnadene relatert til transport, emballasje og lagerhold når kun fileten og ikke hele fisken må emballeres, oppbevares og transporteres. I 2023 var 41 prosent av produksjonen av marine ingredienser i verden basert på avskjær og biprodukter, i 2020 var andelen på 37 prosent. Likeledes er flere av de store børsnoterte lakseselskapene opptatt av at en betydelig andel av laksefôret skal være basert på biprodukter.

Omega 3

Omega 3 er en annen viktig vekstdriver. Data fra Google Trends viser en betydelig økning i søket etter «Omega 3». Det er naturlig å tenke at en av årsakene er de helsemessige gevinstene av inntak av omega 3, slik som lavere blodtrykk, og redusert fare for hjerte og karsykdommer. Nordeas analyser viser at det er en sammenheng mellom prisøkningen på pelagisk fisk og antall søk etter Omega 3.

Markeds- og produktutvikling

Markeds- og produktutvikling er andre sentrale forklaringer på prisveksten. I de største og viktigste konsummarkedene finner forbrukerne stadig flere produkter av både sild og makrell. I flere polske supermarkeder kan forbrukerne velge mellom et titalls sildeprodukter. I Japan har det vært en rekke produktinnovasjoner, både i dagligvarehandelen og restaurantmarkedet, basert på atlantisk makrell. Parallelt har makrellen profittert på vekst i antall japanske restauranter utenfor Japan, et antall som har tredoblet seg de siste 10 årene til 187 000 restauranter. Siden 2021 har det vært en vekst på 18 prosent. Fleste japanske restauranter utenfor Japans er det i Asia.

Når det kommer en ny japansk restaurant, tar den med seg makrellen til nye markeder. Antallet japanske restauranter øker fordi forbrukere over hele verden ønsker å spise mer asiatisk mat, samtidig som mange japanske restaurantkjeder har hatt som strategi å vokse utenfor Japan på grunn av redusert vekst innenriks. På mange japanske restauranter kan forbrukerne velge mellom en rekke varianter av makrell, både grillet og rått. Utviklingen har vært og er positiv for prisbildet på makrell.

Lavt klimagassutslipp

En faktor som fortsatt ikke er priset fult inn i førstehåndsprisene på pelagisk fisk er de lave klimagassutslippene sammenlignet med andre proteinkilder. Tall fra Sintef viser at vi kan spise 50 middager med sild eller makrell, sammenlignet med klimagassutslippene fra en biff-middag. Med økt fokus på konsekvensene av klimagassutslipp, vil det løfte prisene på pelagisk fisk framover.

Vår gjennomgang viser at det ikke bare er en, men flere forklaringer på den kraftige prisøkningen på pelagisk fisk. Selv om det kan komme ett eller flere sjokk som kan påvirke prisbildet, vil prisen på pelagisk fisk fortsette å stige. Driverne vil særlig være relatert til økt produksjon i oppdrettsnæringen, helsemessige gevinster av konsum, lave utslipp av klimagasser og kontinuerlig markeds- og produktutvikling.