Historiske fiskeskjell kan gi svar på sildas genetiske utvikling

For over et århundre siden, noen nautiske mil utenfor Grip fyr i Møre og Romsdal, samlet norske havforskere inn små fiskeskjell fra norsk vårgytende sild (NVG-sild). Prøvene ble nøye pakket i papirposer og arkivert. Nå, 115 år senere, blir de hentet frem igjen for å gi innsikt i hvordan sildas genetikk har utviklet seg over tid.

– De prøvene er jo fra tiden til Johan Hjort – en av grunnleggerne til Havforskningsinstituttet. Og nå, 115 år senere, bidrar de fortsatt til viktig havforskning, sier Berg.

– Det er kun Norge som har så gamle skjellprøver. Og det kan vi takke Johan Hjort for, legger han til.

Sildas opp- og nedturer

Bestanden av NVG-sild har svingt kraftig de siste hundre årene. På 1930- og 40-tallet var den på sitt største, før overfiske på 60-tallet førte til kollaps. Etter et forbud mot sildefiske og en sterk årsklasse på 80-tallet, kom bestanden seg igjen.

– Vi ser at NVG-sildebestanden domineres av sterke årsklasser. I dag er det fortsatt 2016-årgangen som preger bestanden, sier Berg.

Jakten på genetiske spor

Ved hjelp av moderne teknologi har forskerne klart å trekke ut DNA fra de gamle skjellene. Nå sammenlignes de historiske prøvene med nyere prøver for å finne genetiske endringer, spesielt knyttet til temperaturtilpasning.

– Vi skal rett og slett undersøke genetikken for å se om NVG-sild har tilpasset seg til gyting i varmere vann, sier havforsker Violaine Dolfo.

For mer informasjon, les hele saken på Havforskningsinstituttet sin nettside.