Årsmøtetale 2021

Årsmøteutsendinger og andre møtedeltakere

 

Velkommen til nytt årsmøte i Norges Sildesalgslag. De fleste av dere ser meg her på en skjerm, og ikke på et ordinært «live» årsmøte som vi hadde håper på i det lengste.  Det betyr bare at covid-19 pandemien fremdeles gjør seg sterkt gjeldende i samfunnet.

Det er nå et år siden jeg sist snakket til dere på Sildelagets første digitale årsmøte.  Det har vært et tøft og langt år for mange her i landet og ute i verden.  Våre politikere har måtte tatt mange vanskelige beslutninger som har påvirket oss alle i våre daglige liv. Vi kan bare håpe og tro at vaksiner og tid vil hjelpe til med å knekke smitten og viruset i tiden fremover.

Samtidig vil jeg også skryte av måten vi har stått samlet på i disse tider, hjulpet hverandre og støttet hverandre, lokalt og nasjonalt.  Dette er tegn på et godt demokrati …at de fleste av oss opplever et sterkt samhold og tar ansvar for hverandre.  Det gjelder for hele samfunnet og det gjelder for oss i fiskerinæringen. Noen vil alltid bryte regler og noen vil alltid falle utenfor. Men de fleste vil og må alltid løfte blikket og se på helheten vi er en del av, helheten som gjør oss sterkere under vanskelige tider.

For pelagiske fiskerier ble 2020 spesielt. Som dere allerede vet, og som Årsrapporten viser, så var 2020 et godt år for pelagisk næring. Våre mest verdifulle arter, sild og makrell, er sjømat som blir spist mer hjemme. At disse skulle stå frem som eksport-vinnere i 2020 var ikke gitt da året startet, men ble fasiten siden verden stengte ned i mars i fjor og folk måtte være mer hjemme. Vi fiskere og organisasjonene våre, har sammen med industrien og myndighetene jobbet hardt og godt sammen for å holde alle hjulene i gang med å få fisken på land og ut til verden.  Vi har stått av koronaen så langt og skal gjøre alt i vår makt til å fortsette med det fremover

 

Over 10 milliarder i førstehåndsomsetning er all-time high. Det viser at pelagisk fisk har et potensial til å bli enda mer viktig som en ressurs for Norge i årene fremover. Så uten å hovere i en vanskelig tid, skal vi tillate oss selv litt skryt for en god jobb på havet i 2020. Men det er mørke skyer i horisonten som vi alle fikk med oss forrige uke, det skal jeg komme tilbake til.

Men før jeg går videre så er det tradisjonens tro at vi hedrer de som ikke lenger er blant oss.

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Johannes Nakken var gått bort 8. januar i år, 70 år gammel.  Johannes ble ansatt som konsulent i salgsavdelingen i Sildelaget  i 1998 og gikk gradene til salgsdirektør. I 2000 tiltrådte han som administrerende direktør. I en periode ble han også kalt til Kongens bord som statssekretær for daværende fiskeriminister Peder Angelsen. Johannes vokste opp i et fiskerimiljø i Øygarden Kommune og drev familierederiet til ringnotfartøyet «Siglar». Han  tilførte Sildelaget og resten av næringen sin enorme fiskerierfaring i stort monn. Johannes var høyt respektert blant sine kolleger i næringen, både på land og sjø i Norge og internasjonalt.

 

Nic Sævik gikk bort 21. mars i år, 85 år gammel, etter lang tids sykdom. Nic drev rederiet til ringnotfartøyet Zeta frem til han ble pensjonist. Han var medlem av kontrollkomiteen fra Norges Sildesalgslags stiftelse i 1989 og frem til 2001. De siste årene ledet han kontrollkomiteen. Nic var en dyktig tillitsvalgt og en lun og fin kar som vi kjente godt og som vi satte stor pris på.

 

Fiskeriyrket er givende, men kan også være farlig. Antall ulykker blant fiskere er for høye og det er noe vi alltid må ha med oss ute på havet.

Vi minnes disse og andre som er gått bort siden sist vi møttes med ett minutts stillhet.

Tusen takk

 

Selv om møtet i år ble digitalt så har vi fått flere politikere med oss i dag. Vi ser frem til å høre deres tanker…og planer om den viktige fiskerinæringen fremover og håper på gode diskusjoner og spørsmål fra dere der ute. Det ER valgår, men vi vil ikke ha valgflesk,  vi vil som alltid høre mest om stabile, langsiktige rammebetingelser og solide planer som skal både sikre og utvikle fiskerinæringen i mange år fremover. Sjømatnæringen er i vekst og dette må politikerne ha med seg.  

 

Vi skal også ha et innlegg om Brexit. Storbritannias exit fra EU har påvirket fiskerinæringen sterkt allerede og i forrige uke brøt forhandlingen med UK om gjensidig soneadgang for 2021 sammen. Dette er svært alvorlig for norske fiskere og spesielt pelagiske fiskere som står foran en sesong med nordsjøsild og ikke minst den verdifulle makrellen som vi tar mye av i britisk farvann. Her må vi alle jobbe tett og godt sammen, fra fiskere til myndigheter, for å løse utfordringen. Men vi må ikke selge ut fisken vår til enhver pris.

Vi skal og høre mer tilstanden på fiskebestandene våre. Det er aldri lett å bli enige om hvor mye vi skal ta ut fra havet og hvordan hele økosystemet henger sammen. Men vi er alle enige om at myndighetene, som i dag er tilstede med våre politikere,  må satse enda mer på å få kunnskapsnivået så høyt som mulig innen fiskeriforskning. Det vil alle tjene på.  

Mye av dette er saker som involverer faglag, fiskerorganisasjoner, salgslag, industri, forskning  og myndigheter. Og i midten står vi fiskere som en viktig del av alt sammen, som navet i dette hjulet. Det er vi som skal ut å hente fisken og bringe arbeidsplasser og verdiskapning tilbake til storsamfunnet. Vi skal selvsagt ta ansvaret for det, men vi vil kreve det som skal til for at vi og vår næring skal kunne utvikle oss fremover.

Tittelen på årsrapporten 2020 er Fiskernes Plass På Havet. For oss fiskere er denne setningen en selvfølge. Vi har vår naturlige plass der ute, vi hører til der. Vi er der ute hele året. Mange av oss har tradisjoner og familiebedrifter som går årevis tilbake, da vi sammen med skipsfart var de eneste der ute.  Og ingen her trenger å bli påminnet om hvor viktig norsk fiskeri har vært for landet i hundrevis av år før det og kommer til å bli fremover

Det er også mye plass der ute på havet. Vi hører mer og mer om nye næringer, utenom olje og gass, som skal bruke havet. Marin gruvedrift, havbasert oppdrett og vindmøller er noen eksempler og fremtidsplanene kan synes enorme.   

Vi fiskere skal saktens dele havet med andre næringer. Men erfaringene etter 50 år med oljebransjen er ikke bare konfliktfrie og norske fisker har ofte måtte vike både for seismikkaktivitet og i arealspørsmål.  Når mange nye næringer også skal ta plass der ute så må de norske fiskeriene ha fortrinn ute i havet. Ikke bare grunnet fiskernes tradisjoner, men fordi det norske marine matfatet, fiskeressursene våre er noe vi skal leve av til evig tid.

Ingen ville finne på å sette vindmøller i den grønne åkeren på land der det dyrkes mat slik at de blir til hinder for produksjonen. Da må heller ingen finne på å sette vindmøller i den blå åkeren der fisken vår har sine viktige gyte og oppvekstområder. Her krever fiskerinæringen innsigelserett og at myndighetene lager fornuftige, samlede arealplaner som verner om fiskebestandene våre.

 

Vi fiskere har, for storsamfunnet, kanskje blitt mer usynlige ute på havet de siste årene og fisken vi bringer til lands i Norge går stort sett til verdensmarkedene.  Her må Fiskeri- og sjømatministeren sammen med oss i næringen, sørge for verdiskapningen vi står for blir mer synlig slik som de nye havnæringene. Det er ingen som ikke skal vite at det hver dag serveres 36 millioner middager med norsk sjømat ute i verden.  Og at denne sunne, klimavennlige og helsemessige sjømaten burde spises mer her hjemme også. Og her merker vi oss med glede at Sjømatrådet skal satse nettopp på å øke konsumet av fisk blant nordmenn. Det trenges!!

 

Jeg har i mange taler snakket om viktigheten av samhold, at vi fiskere står samlet, snakker i lag, diskuterer og finner løsninger.  Og der har jeg ikke, og kommer aldri, til å forandre mening.

 I dag skal vi høre om politikerne sine løsninger. Om de er gode og fremtidsrettede. Som i deler av fiskerinæringen kan det tider høres ut blant politikere at vi lever i to forskjellige virkeligheter. At dersom det ene aller det andre partiet eller parten, vinner valget så er hele næringen utradert. Det vet vi ikke er sant, historien har vist oss det. Men dersom vi ikke finner løsninger som vi alle kan leve med så vet vi det bærer galt av sted.

Jeg nevnte tidligere at den norske sjømaten, og da særlig pelagisk, er blitt mer populær ute i verden. Og alt på fisken blir brukt. Silderogn har blitt et kjempespennende produkt og det er mye forskning på å lage høyverdi produkter av deler av fisken som før gikk i kverna. Men kverna har i seg selv blitt er avleggs ord. Konkurransen om råstoff til mel- og oljeproduksjon er økende og det er bra for verdiskapningen av disse artene også. Vi har store verdier å ta vare på 

Men vi er ikke de eneste som leverer disse produktene ute i verden og de vi konkurrer med fisker på de samme bestandene. Og her er det kommet enda en «konkurrent» inn i bildet, nemlig Storbritannia. Som jeg nevnte så er det nå brudd i forhandlingene og her står vi norske pelagiske fiskere ved enda et viktig veivalg

Kvoteavtaler og soneadgang er myndighetenes og faglagene sitt område, men det angår alle oss pelagiske fiskere, også gjennom salgslaget vårt. Vi fikk kolmuleavtale på plass langt ute i årets fisket, men tilgangen til både høstmakrellen og nordsjøsilda er nå ukjent farvann og det kan bli store utfordringer i sommerens og høstens fiske etter nordsjøsild og makrell

Norges andeler av de største bestandene har vært nedadgående de siste årene. Flere av våre naboland land følger ikke ICES sine kvoteråd, de har tatt større andeler utover etablerte avtaler og fått betalt for det. Norge sin andel av totalfisket har altså vært nedadgående de siste årene, som Williams illustrerte i en oversikt i Norsk Fiskerinæring nylig. Dette er fysisk fisk vi snakker om, ikke bare prosentandeler, så overfiske er med på å skape mer konkurranse for den norske fisken ute i markedene, noe vi kan tape mye på over tid.

Her må vi nå være knalltøffe i forhandlingene, sette press på våre motstandere og ikke få panikk om det på kort sikt svir i lommeboka vår.  Som i så mange andre situasjoner er det i utgangspunktet man får den beste avtalen, de viktige betingelsene settes da og det er kun småjusteringer som gjøres etterpå. Det er viktig at Norge er et foregangsland når det gjelder sikkerhet og førevar prinsippet, men det kan ikke gå på bekostning av stadig dalende andeler eller mangel på soneadgang slik at vi på lengre sikt skader den norske fiskerinæringen.

Her håper vi dagens politiker også løfter nesen opp fra kvotemelding og kontrollmelding og andre utredninger og stortingsmeldinger. Disse er viktige nok, men våre politiker må fremover ha mye mer fokus på gode avtaler på kvoteandeler, soneadganger og handelsavtaler

Fiskerinæringen, ja hele sjømatnæringen har hatt en god vekst de siste årene. Det har vært investert store beløp og nye ideer og ny teknologi dukker opp langs hele kysten. Norske fiskere, oppdrettere, industrien og mange andre som er tilknyttet næringen har får mye til. Dette gjenspeiler seg nå også i rekrutteringen til næringen. Søkertallene til maritime skoler er høyere enn på mange år og nasjonal media har hatt mange saker om ungdom som vil inn i næringen på alle plan.  De ser en lys fremtid i næringen og de ser muligheter for god lønn og gode arbeidsforhold. De vil enkelt sagt være med på denne utviklingen. Dette er noe vi som har vært med en stund skal stille oss veldig positiv til. Vi må passe på og sette av på tid og midler til disposisjon for å få de inn her.

Enda mer gledelig er det at også kvinneandelen som søker inn til yrkene i sjømatnæringen øker. Noen kommer fra helt annen bakgrunn enn fiskeri, men det er ungdommen som skal overta på sikt og drive næringen videre

Og da vil jeg særskilt poengtere at vi må ta vel imot alle, og at de skal føle seg velkomne hos oss. Det gjelder både likestilling og hvordan de tas imot og behandles av næringen. Kvinner er nå inne i de fleste tidligere mannsdominerte yrker og mange plasser i ledende stillinger.  Her kan jeg nevne både statsministeren, næringsministeren samt mange toppledere, også i vår næring. Vi skal ta i mot kvinnelige søkere og arbeidere på en ordentlig måte, vi skal behandle alle likt og vi kan ikke være bekjent av å ha metoosaker i næringen der kvinner blir trakassert. Den tiden er forbi,  vi skal ta vare på alle, vi har modernisert våre varslingssystemer, og det er også opprettet varslingssystemer for tillitsvalgte i tillegg til de systemer som finnes for de ansatte. Alle skal føle seg ønsket i næringen vår.

Det er skikkelig synd at alle de nye medlemmene som var valgt inn for to år siden ikke enda har fått møtes fysisk på et årsmøte. Dette gjør ting mer flyktig og usikkert. Sildelaget er en av fiskernes viktigste organisasjoner og Fiskesalgslagsloven en av våre viktigste premissgivere.   Vi som er tillitsvalgte i Sildelaget og i andre fiskeriorganisasjoner tar på oss, og har et særskilt ansvar. Vi skal sørge for at vår del av næringen går bra, vi skal passe på at vi sammen overholder alle regler og lover som er der, vi skal fremme fiskernes saker, vi skal tenke på storsamfunnet rundt oss, hvilken nytte det har av oss og vi skal planlegge for fremtiden. Det krever som jeg sa tidligere, gode diskusjoner  på tvers av alders, flåtegruppe og geografi. Men jeg kan love dere, som nå nærmest en veteran i mange sammenhenger, at det er givende og kjekt arbeid.   Påvirkning har en egen kraft, og der er vi som ofte sitter med den i form av å være utøverne ute på havet. Vi må bare bruke den rett. Pusher vi for lite, får vi ikke det vi vil ha, pusher vi for hardt, eller splitter oss i fraksjoner, så går det mest sannsynlig ut over oss alle til slutt.  

Men det er nettopp derfor vi møtes her, det er derfor vi snakker sammen, der er derfor vi samarbeider, det er derfor vi av og til må gi og av og til må ta.

Vi stoler på at norske myndigheter, og særlig fiskeriministeren, jobber hardt for oss både her hjemme og ute i verden. Da forventer vi også at de stoler på oss, og det må vi og bevise gjennom handlinger hele tiden. Som gjennom tillitsverv og medlemskap i Sildelaget

Når en sier «Fiskernes plass på havet» så er det altfor lett å gå seg inn en diskusjon om tradisjoner. Inn i den gode fortellingen om fiskerbonden som mettet både seg, familien og nærsamfunnet og bidrar til både sysselsetting og verdiskapning langs kysten.
Og tradisjonen er sann. Fortellingen er like aktuell og sann i dag, sjarken er der fremdeles, sysselsettingen og verdiskapningen også, men det er så mye mye mer.

Fortellingen nå er at vi fornyer fartøyene våre hele tiden. Vi moderniserer utstyret vårt. Ikke bare for å fange mer fisk, men for å fange den mer effektiv, mer klimavennlig og mer bærekraftig. Og selve fartøyene blir mer klimavennlige, med batterier, elektriske vinsjer, pumper og redusert klimaavtrykk i alle ledd.
Og vi drar ut på havet, ikke bare på det norske havet, som er 6 ganger større enn landarealet vårt, men langt ut i internasjonalt farvann og til andre land.  Og der er fisken. Men ikke på samme plass, ikke i samme mengde og ikke samme årgang som i fjor. Nei, den vandrer over store områder, den spiser annen fisk og blir spist selv, alt i en stor sammenheng. Og der har vi vært i alle år og der skal vi fortsette å være.

Norsk villfisk er en livsviktig ressurs, det MÅ vi ta hensyn til, vi før store deler av verden med nødvendig sjømat og en gang i nær fremtid kommer vi nok til å fø flere nordmenn også

2020 ble et spennende år på mange måte, usikkerheten var stor grunnet pandemien, men vi klarte året med hard jobbing og aktsomhet og samarbeid i alle ledd.

2021 er allerede snart halvveis bak oss, men vi får i dag høre mer om utfordringen som ligger i kø, men som jeg sa, kanskje også noen politiske tanker som viser oss veien fremover.  

Når det gjelder forskningen så har vel alle fått med seg diskusjonen om loddefiske og hva som skal skje der. Jeg forventer gode diskusjoner, men også at alle legger seg i selen og driver frem et godt samarbeid mellom fiskere og forskere.

Jeg ser frem til spennende diskusjoner i dag, vi har sikkert mange spørsmål til våre politikere. Vi oppfordrer som alltid at de ikke bare besøker oss i valgår. Vi vil gjerne ha de mer på kaikanten, på besøk om bord, på besøk i organisasjonen og alle andre stede vi som næring møtes. Vi vet hvor skoene trykker og dere er valgt inn for å sammen med oss utvikle norsk fiskerinæring

Til slutt vil jeg takke Sildelagets samarbeidspartnere og de aktører som vi har med å gjøre for et utmerket samarbeid i 2020. Jeg vil rette en stor takk til styret, de ansatte og administrasjonen i Sildelaget. Og selvfølgelig til dere utsendinger.

Da ønsker jeg alle og enhver, hvor de enn måtte befinne seg, et godt og interessant digitalt årsmøte.

 

Med disse ordene erklærer  jeg det 9. ordinære årsmøte i Norges Sildesalgslag og, det 94. siden salgslaget ble grunnlagt for åpnet.

Takk